På høgskolen!

Det er tirsdag, det er strålende solskinn og klart og kaldt vær, og det er obligatorisk oppmøte på høgskolen.
Dagen startet med halvannen times biltur sammen med min veldig gode venninne, vi fikk skravlet om alt som må skravles om, og det var som alltid hyggelig å kjøre sammen med henne.

Vel framme startet min forelesning etter mye om og men hva klasserom angår. Faget er norsk, og når foreleseren har gitt blaffen i å legge ut på Fronter hva vi skulle lese til i dag, ble det vanskelig for oss som ikke var her sist, å vite at vi skulle ha lest Ibsens Gengangere. Dermed ble dagens forelesning amputert for min og flere andres del. Men, jeg fant igjen stykket på nett! Heldigvis. Så da kunne jeg følge med litt likevel.

Det er noen dager siden jeg har sykla nå. Må ta en tur i kveld eller i morgen, savner å suse avgårde på den elendige kjerringsykkelen min! Haha :)

Snart er det klassens time, deretter blir det førpraksismøte. Da skal vi samles for å planlegge praksis, hilse på praksislærer og få vite hvilke mål og krav som gjelder for høstens praksisperiode. Håper ikke arbeidskravene er altfor høye, det er jammenmeg nok å finne på om en ikke skal ha ekstra krav i forhold til praksis i tillegg. Vi får se, en eller annen oppgave får vi nok.

Jeg er så sulten! Spiste en kjapp liten frokost i morges, og nå livnærer jeg meg på kjeks for å overleve en halvtime til. Kanskje jeg rekker å spise lunsj med venninna mi før klassens time begynner. Håper... Ellers må jeg spise mens klassens time foregår. Vi får jo nesten ikke tid til lunsj disse obligatoriske dagene!

Jeg har tenkt litt på dette med å studere. Slik som mange studerer, med å møte opp på skolen hver dag, bo i umiddelbar nærhet til skolen og medstudenter, er én ting. Slik som jeg studerer, med nett- og samlingsbasert studium som grunnlag de to første årene og minst mulig obligatorisk oppmøte disse to siste årene, krever ufattelig god selvdisiplin. Dersom en ikke holder seg selv hardt i nakken og tvinger seg til bøkene hver bidige dag, blir resultatene deretter. Jeg har verken mulighet eller ambisjoner om å være en A-student, men jeg vil jo gjerne bestå og gjerne havne midt på treet, og det krever jammen sitt det også, med jobb og alt mulig annet ved siden av. Her er det bare å brette opp arma!