Løvet rødmer, bakken kvitner. Det er høst, eller rettere sagt, begynnende vinter.
Jeg har ny jobb, tredjeklassing, skolestarter, et hus som ikke er mitt men som jeg har bestemt meg for å trives i ei stund til, jeg har en god, varm bil og ei framtid som bare jeg sjøl kan bestemme hva vil inneholde. Følelsene rundt akkurat det siste er noe varierte, det er skummelt å ta egne valg, men samtidig godt å ha muligheten. Det er ikke alle som har det.
I går var det første dag i elgjakta. En stor dag for jegerne, som etter uker med nedtelling endelig får strømme til skogs for å holde gamle tradisjoner fra jegersamfunent i hevd. En god dag for familiene, som får noen dagers fred for de "hodeløse hønene" som har løpt rundt seg sjøl i pakkingens hete i forkant av jaktas første dag. Og det er faktisk en ganske stor dag for oss andre også, som egentlig ikke ha så mye med jakta eller jegerne å gjøre. Det er som om hele verden, i alle fall kommunen, stopper opp, går inn i en slags unntakstilstand, når elgjakta braker løs. Det er nærmest som en høytidsstemning faller over distriktet vårt disse høstdagene.
Høytidsstemningen merkes best i hjemmet utpå kvelden, da lokalradioen sender Elgjaktradio. Jakthistorier, jaktskrøner, jaktviser og annen moro strømmer ut fra radioen. Med tente lys, fyr i ovnen og strikkinga framme går tankene tilbake til mine yngre dager, da jeg og søsteren min tilbragte tilsvarende kvelder i stua hos bestemor. Det var veldig trivelig, og jeg ønsker at også mine barn skal få slike opplevelser. Det er også et poeng å lære dem å høre på radio og danne egne bilder i hodet sjøl, i stedet for å se på TV og få både lyd og bilder helt gratis.
Hvis jeg skal si litt om den nye jobben, så har det seg slik at jeg var så heldig å bli tilbudt et årsvikariat på ei barne- og ungdomsskole 4 mil unna der jeg bor. Det er ei skole med 156 elever, og jeg er kontaktlærer for 7.trinn. Det er helt utrolig skummelt og lærerikt å bli satt til en slik oppgave første arbeidsår etter endt utdanning, men jeg tok utfordringen og hittil synes jeg det har gått veldig bra. Jeg trives i jobben, har gode kolleger og ei fin elevgruppe. Og gjett hvilke fag jeg har? Yndlingsfagene, de jeg har fordypning i fra høgskolen - RLE, samfunnsfag og norsk! HURRAAA :D
De varme høstskoene jeg kjøpte i fjor er funnet frem med fryd, den nye vinterjakka er såvidt tatt i bruk som følge av høstens første snøfall som kom i går, og ungene har fått sine varme klær og sko i bruk. Det er høst, folkens, og jeg har bestemt meg for å ønske den velkommen. Det finnes nok av annen elendighet å være deprimert for, så en får være lykkelig for de tingene man kan.
So long!
